Du husker de sikkert, de røde telefonkioskene som stod overalt før. I 85 år holdt de ut, mot regn, snø, sol og hærverk. Var du kanskje en av de som ringte til Herr Brun og spurte etter Herr Grønn?
Ja du har kanskje sågar vært med å prøve å slå verdensrekorden med antall personer i en kiosk, som fortsatt er 25 personer. Satt av en gruppe Sørafrikanske studenter tilbake i 1959.
Den norske rekorden ble ifølge Guiness Rekordbok satt i Narvik i 1993, da 20 personer over 18 år moste seg inn i det lille arealet.
Stabburboksen eller folkevognboksen som den også blir kalt, siden motivet av en splitt folkevogn pryder forsiden av boksen. Mellom 1958 og 1959 ble boksene sendt til matbutikker over hele og inneholdt 50 plastposer med konserverte agurker og rødbeter a – 150 gram. Butikkene valgte selv om de ville selge innhold/bokser hver for seg eller komplett med innhold. Boksen er svært ettertraktet blant samlere og selvsagt spesielt av folkevognentusiaster. Det er ikke uvanlig å se disse til salgs for mellom 2000,- til 3000,- kroner hvis de er i god stand.
Museet ønsker seg en fin boks vi kan ha i utstillingen, så kjenner du noen som vil donere eller selge så ta kontakt.
I 1959 kom den første serien med med modellbiler ut. Serie (nr 747) Den bestod av 5 modeller laget i gummi. Disse var rød/oransje med gule hjul eller gule med røde hjul.
I 1962 ble disse byttet ut med en ny modellserie (nr 750) disse ble laget i vinylplast. Denne nye serien ble laget i en noe mindre skala (1:43)
Totalt ble det laget 35 modeller inntil produksjonen opphørte i 1978.
Utenom disse modellene så ble det produsert modeller i større skala (1:24) Disse kjennes som serie (nr 751-756) En Volkswagen pickup, Studebaker pickup, Ford F-100 pickup, traktor med tilhenger, Brannbil, og en racerbil. Pickupene ble laget både med og uten kran. På de største modellene er vinduene og støtfangerne malt med sølvfarge. Senere i produksjonen droppet man malingen av vinduer og støtfangere. Det ble også produsert en spesiell Volkswagen pickup modell med to passasjerer (far og sønn) denne modellen ble kun produsert i et par år før den ble erstattet av den større pickup modellen. Dette gjør selvsagt at den er mer ettertraktet av samlere.
Takk til Tomas fra Plastbilar.se for lån av bilder og tekst
Nei, dra meg baklengs inn i fuglekassa! og Det er fali’, det. Velkjente ord fra Solan og Ludvig basert på karakterene fra Kjell Aukrust og fra filmen Flåklypa Grand Prix produsert og regissert av Ivo Caprino, og som var å se på Norske kinoer i 1975. Filmen er den mest sette norske filmen gjennom tidene – det er antatt at det har blitt solgt rundt fem millioner kinobilletter. Den har også blitt en juletradisjon på NRK 1 og siden TV 2.
Ta turen innom museet for å hilse på oss da vel!
Æ’kke detta fali’ så veit ikke jeg hva som er fali’!
Kjell Aukrust var en norsk karikaturtegner, illustratør, maler og forfatter, og en av Norges mest folkekjære kunstnere. Han er særlig kjent for sine Flåklypa-historier med oppdiktede bygdeoriginaler samt sine frodige vitsetegninger.
Se den flotte historien: Aukrust – Gud velsigne vår Herre på NRK
Øglænd Cyklelager ble grunnlagt av Jonas Øglænd i 1892 i Sandnes. I starten var Øglænd agent for den tyske produsenten Hengstberg, senere også for det amerikanske merket The World. Andre merker var Fram og Viking. Øglænd monterte selv syklene.
I 1906 åpnet Øglænd sykkelfabrikk i Langgata 6 i Sandnes, der startet selskapets egen produksjon av sykler.
I 1932 tok Øglænd i bruk merkenavnet Den Beste Sykkel (DBS) etter en navnekonkurranse. Det var en gutt på 12 år (Knut Johansen) som hadde vinnerforslaget. I de følgende årene vokste DBS, og i 1949 eksporterte de sin første sykkel.
På grunn av konkurransen i 1960-årene, dukket det opp et behov for å modernisere produksjonen. Derfor bygget DBS en ny sykkelfabrikk på Kvål industriområde (Ganddal) i Sandnes, som stod klar i 1972. Etter hvert begynte selskapet å slite med konkurransen fra lavkostland i Asia.
I 1989 ble Øglænd DBS AS solgt Varner Gruppen men som kort tid etter solgte videre til svenske Monark (Cycleurope fra 1996), som står bak merker som Monark, Crescent, Peugeot og Bianchi. I år 2000 ble konkurransen fra utlandet for hard og fabrikken på Kvål ble lagt ned.
Man finner i dag (2023) både vanlige sykler og el-sykler med merke DBS. Syklene produseres ikke lenger i Norge men produktutvikling, markedsføring, salg og logistikk styres fra Oslo.
Andre sykkelmerker som ble produsert av DBS
Svithun: Varemerke for Maskinhuset i Stavanger, brukt på sykler solgt av bl.a. Gresvig, G-Sport
Vello: Brukt på sykler solgt gjennom Samvirkelagene
Trygg, montert av Helleberg på Lillehammer
Diamant, ble opprinnelig produsert av A. Gresvig i Oslo
Eiker, Brukt på sykler sammensatt og solgt gjennom Mjøndalen sport
VMC-81 som var produsert av VMC Vendorlator var i 1955 fremtidens automat. De var blant de første stående automatene som ble laget. De hadde også en annen salgsmekanisme som gjorde at de kunne holde flere flasker, selge mer effektivt, og sørget for en enklere produksjonsprosess fordi de hadde færre bevegelige deler. Men i 1956 ble VMC Vendorlator kjøpt opp av Vendo, og de fortsatte å produsere 81 serien. Vendo-merket ble kun laget i Cola, men VMC 81 ble laget i Pepsi, 7-Up, Dr. Pepper og Royal Crown (veldig vanskelig å finne).
Tallet 81 i serien, står for antall flasker automaten rommer, 9 rader med 9 flasker hver, og kom i fire modeller: 81A, 81B, 81C, og 81D som står utstilt på museet.
I 1956 startet Coca Cola en ny reklame kampanje, med fokus på en freshere ny look, så alle automater produsert fra ha toppen lakket i fargen Dupont Iceberg Vit med rød skrift og polert metall trim. Denne farge kombinasjonen startet med modellen (81B) og varte fram til 1958. Vendo 81D har en større myntdør enn de andre modellene i serien og med den nevnte hvite toppen og større røde Coca-Cola-bokstaver.
Fun Facts: Automaten som er utstilt ble produsert i perioden 1957-1958 Det ble produsert totalt 11948 automater i 81D serien. #21214 – #33162 Mål: 69 x 41 x 147 Vekt: 125 kg uten innhold Det er plass til ytterligere 17 flasker i kjøle delen av automaten.
John J. Tokheim (født 17. mai 1871, død 15. mars 1941) var en norskamerikansk industrigründer. Han ble født på gården Tokheim i Odda. Han emigrerte til USA seksten år gammel i 1887. De første årene drev han med gårdsarbeid ved Thor, Iowa og gikk på kveldsskole.
Fra 1890 til 1894 var han i lære som blikkenslager i Des Moines, Iowa. I 1896 vendte han tilbake til Thor og startet blikkenslagerverksted, brønnpumpeservice og jernvarehandel. Han solgte også parafin og bensin for lamper, ovner og motordrift. Håndteringen foregikk vanligvis ved at man tappet væsken fra liggende fat ned i passende emballasje. Dette var både brannfarlig og upraktisk.
Våren 1898 fikk Tokheim ideen om at det ville være tryggere å lagre bensin i en nedgravd tank utenfor butikken. Han la rør inn i butikken hvor han festet en håndpumpe. I januar 1901 fikk han patent på en pumpe med tilkoblet kalibrert måleglass. Samme år startet han ”The Tokheim Manufacturing Company” for å markedsføre oppfinnelsen. Samtidig begynte bensindrevne biler å bli vanligere, og dette bidro til en kraftig økning av markedet. Tokheim solgte jernvarehandelen.
De neste ti årene vokste produksjonen, og Tokheim utviklet en rekke nye systemer for væskehåndtering, både for drivstoff, kjemikalier og næringsmidler.
Han ble kjøpt ut av investorer i 1911, og selskapet ble splittet i to deler. Tokheim mente han ble presset ut av de nye eierne.
The Tokheim Manufacturing company skiftet navn til The Tokheim Oil Tank and Pump Company og ble en verdensledende produsent av bensinpumper og annet oljehåndteringsutstyr uten Tokheims videre medvirkning. De er nå et multinasjonalt konsern under navnet ”The Tokheim Group” med hovedkontorer i Paris.
Tokheim selv drev sitt nye firma The Vac Liquid Equipment Company, som skiftet navn i 1916 til The Tokheim Company.
Tokheim døde i 1941, og firmaet ble drevet videre av hans barnløse datter Agnes til 1991. Det drives fortsatt under samme navn i Marion, Iowa, og produserer utstyr for væskelagring og tankanlegg. Kilde: Wikipedia
Bedriften ble etablert i 1940 av Åsmund S. Lærdal (1913-1981). Det startet som et forlag. De laget blant annet billedbøker, puslespill, aktivitetsbøker og julekalendere for barn. Åsmund S. Lærdal var landets største billedbokforlag. Det blitt gitt ut totalt 240 ulike titler. Fra 1943 til 1954 laget de også leketøy i tre. Flere av disse lekene ble produsert under navnet Tomte småvareindustri. Fra 1950 produserte Lærdal figurer i mykplast. De ble mest kjent for Anne-dukken (1950/53-1965) og Tomtebilene (1960-1978). Det ble solgt omtrent 100 millioner Tomtebiler. Disse ble eksportert til 110 land. Leketøyproduksjonen ble avviklet i 1978. Åsmund S. Lærdal var det største leketøyfirmaet i Rogaland og blant de største i Norge. Bedriften satset videre på livredning. I dag heter firmaet Laerdal Medical. Kilde: Norsk Barnemuseum
